Kompetansebasert intervju og STAR-metoden

I et kompetansebasert intervju får du sjelden spørsmålet om du tåler stress. Alle kan svare ja på det. Du blir i stedet bedt om å fortelle om en gang du hadde veldig mye å gjøre, og hva du gjorde da. Adecco beskriver tanken slik: spørsmålene om tidligere situasjoner skal forutsi hvordan du vil fungere i stillingen.

Slik fungerer metoden

Rekruttereren tar utgangspunkt i kravene til stillingen. Hvilken kompetanse trengs? Ofte er det de samme egenskapene som står i annonsen: samarbeid, struktur, initiativ og evnen til å håndtere stress. Til hvert krav finnes det forberedte spørsmål.

DFØ, som lager maler for rekruttering i staten, anbefaler et strukturert og kompetansebasert intervju. Spørsmålene er bestemt på forhånd og knyttet til kravene i utlysningen, og alle kandidatene får de samme spørsmålene. Intervjuerne får råd om å lage to eller tre spørsmål til hvert krav og å konsentrere seg om fire eller fem kompetanser per intervju. Du kan derfor vente deg flere spørsmål om det samme kravet, fra litt ulike vinkler. I DFØs mal setter intervjuerne også en skår fra 1 til 5 på hvor godt du oppfyller hvert krav.

Etter hvert svar kommer oppfølgingsspørsmålene. «Hvilken rolle tok du?», «Hvordan gikk du fram?» og «Ville du gjort noe annerledes neste gang?» er typiske. Rekruttereren vil forbi den generelle beskrivelsen og høre hva akkurat du gjorde.

STAR-metoden steg for steg

STAR er en måte å bygge opp et svar på, så det blir konkret og lett å følge. Bokstavene står for:

• Situasjon: hvor du var og hva som skjedde. Et par setninger holder.
• Task, oppgave: hva du skulle oppnå, eller hvilket ansvar du hadde.
• Action, handling: hva du gjorde, steg for steg. Si «jeg», ikke bare «vi».
• Result, resultat: hvordan det gikk, og gjerne hva du lærte.

Bruk mest tid på handlingen. Det er der rekruttereren ser kompetansen din. Situasjonen er bare bakgrunn, og mange kandidater blir hengende så lenge i den at tiden renner ut før de kommer til det viktige. Hold hvert svar under et par minutter.

To eksempelsvar med STAR

Eksemplene er oppdiktet for å vise formen. Bruk dem som mal, ikke som manus.

Spørsmål: «Fortell om en situasjon der du hadde mye å gjøre.»

«Jeg jobbet i en dagligvarebutikk da en stor leveranse kom en dag før planlagt, samtidig som to kolleger var syke (situasjon). Jeg hadde ansvaret for kassene den vakten og måtte sørge for at kundene fikk hjelp uten at varene ble stående (oppgave). Jeg ringte inn en kollega som hadde sagt at hun kunne jobbe ekstra, åpnet en kasse til og ba den som kjente lageret best, ta leveransen i den rekkefølgen varene måtte på kjøl. Selv vekslet jeg mellom kassen og kjølevarene (handling). Alt kom på kjøl før stengetid, og køen var aldri lengre enn noen få kunder. Etterpå foreslo jeg en liste over hvem som kan steppe inn, og den begynte vi å bruke (resultat).»

Spørsmål: «Fortell om sist gang noe du hadde ansvar for, ikke gikk bra.»

«I et gruppearbeid på studiet hadde jeg ansvaret for tidsplanen til en rapport (situasjon). Jobben min var å sørge for at alle delene var ferdige en uke før innlevering, så vi rakk å lese gjennom (oppgave). Jeg sendte ut planen, men fulgte ikke opp, og tre dager før fristen manglet to deler. Jeg samlet gruppen samme kveld, vi fordelte arbeidet på nytt, og jeg tok en av delene selv (handling). Rapporten ble levert i tide, men fikk dårligere karakter enn vi håpet, mest på grunn av språket. Siden da setter jeg alltid opp korte avsjekker i stedet for bare å sende ut en plan (resultat).»

Det andre svaret ender uten suksess, og det er helt i orden, fordi spørsmålet gjelder hva du lærte. Et ærlig svar veier tyngre enn et pyntet.

Vanlige kompetansebaserte spørsmål

Spørsmålene begynner ofte med «Fortell om en situasjon der du …» eller «Kan du gi et eksempel på …». Noen eksempler fra DFØs maler og fra Adecco:

• «Kan du beskrive en situasjon der du har bygget lagånd? Hvilken rolle tok du?»
• «Kan du fortelle hvordan du normalt håndterer store mengder arbeid? Hvordan prioriterer du?»
• «Fortell om en situasjon der du har brukt erfaringen og kunnskapen din til å løse et problem.»
• «Beskriv en arbeidssituasjon der du måtte samarbeide med andre for å nå et mål.»
• «Fortell om en konflikt i en gruppe og hvordan du håndterte den.»

Du får nesten alltid også spørsmål om motgang og feil. De viser hvordan du tar ansvar og lærer. Resten av samtalen, som «fortell om deg selv», forbereder du med siden om vanlige spørsmål på jobbintervju. Spørsmålet om sterke og svake sider kommer ofte i samme intervju.

Hypotetiske spørsmål og case

Noen spørsmål er hypotetiske, som «Hva ville du gjort hvis en kunde ble sint på deg?». DFØ råder intervjuerne til å spørre om hva kandidaten faktisk har gjort i stedet for hypotetiske situasjoner, fordi det gir bedre innsikt. Får du likevel et hypotetisk spørsmål, svar på det og koble det så til et ekte eksempel: «Jeg ville først hørt ferdig og så spurt hva kunden trenger. Det var omtrent det jeg gjorde da …»

I et case eller en arbeidsprøve løser du en oppgave som ligner på jobben. DFØs mal for andregangsintervju gir tre eksempler: å levere et notat eller en rapport som du legger fram i intervjuet, å løse en caseoppgave underveis for å vise hvordan du jobber under tidspress, eller å holde en presentasjon. Noen råd som pleier å fungere:

• Spør om formatet på forhånd: hvor lang tid du har, om du gjør det på stedet eller hjemme, og hva du skal levere.
• Still oppklarende spørsmål først, hvis noe mangler i underlaget.
• Si antakelsene dine høyt. Må du gjette et tall, si at du gjør det og hvorfor.
• Avslutt med en anbefaling. Et tydelig «jeg foreslår …» med begrunnelse er bedre enn en perfekt, men uferdig analyse.

Slik forbereder du eksemplene

Begynn med annonsen. Merk deg egenskapene og erfaringen som nevnes, og velg ut de fire eller fem kompetansene som virker viktigst. Finn ett eller to eksempler til hver. De trenger ikke komme fra en jobb. Skole, frivillig arbeid, idrett og deltidsjobber fungerer fint, særlig hvis du har kort arbeidserfaring. Adecco minner om at du kan bruke erfaring fra studiene, og at det viktigste er å kunne forklare hva du gjorde og hva du lærte.

Skriv stikkord for S, T, A og R til hvert eksempel, men ikke noe manus. Et innøvd svar høres stivt ut, og oppfølgingsspørsmålene tar deg uansett ut av det. Si svarene høyt noen ganger, gjerne til noen andre. Vær også ærlig: oppfølgingsspørsmålene gjør det vanskelig å bygge ut et eksempel som ikke stemmer.

Vil du øve? Intervjuøvelsen har en egen kategori med kompetansespørsmål, tips og eksempelsvar. Kommer det tester i samme prosess, kan du lese om dem i guiden om arbeidspsykologiske tester.