Deduktiv resonnering, enkelt forklart

Deduktiv resonnering er evnen til å ta noen gitte regler og trekke den slutningen som må følge av dem. Det høres abstrakt ut, men du gjør det hele tiden. Ordet dukker opp i rekrutteringer fordi flere tester måler akkurat denne evnen, ofte side om side med induktiv resonnering.

Hva er deduktiv resonnering?

Deduksjon går fra det generelle til det enkelte. Du får regler, og oppgaven din er å se hva de fører til. Ta dette eksempelet:

Alle som jobber på lageret, må bruke vernesko. Emil jobber på lageret. Altså må Emil bruke vernesko.

Stemmer de to første påstandene, kan ikke slutningen være feil.

Det vanskelige er å ikke lese inn mer enn det som står. Sammenlign med dette:

Alle som jobber på lageret, må bruke vernesko. Nora bruker vernesko. Altså jobber Nora på lageret.

Det høres rimelig ut, men slutningen følger ikke, for Nora kan bruke vernesko av helt andre grunner. Deduktive testoppgaver er fulle av slutninger som føles riktige uten å ha dekning.

Sant, usant eller kan ikke avgjøres

Øvingsoppgavene våre bruker tre svar. Sant betyr at slutningen følger av påstandene. Usant betyr at påstandene utelukker den. Kan ikke avgjøres betyr at påstandene åpner for begge deler.

Alle på nattskiftet har truckførerbevis. Noen truckførere jobber i helgene. Slutning: Noen på nattskiftet jobber i helgene.

Svaret er Kan ikke avgjøres. Helgesjåførene kan alle gå på dagskiftet, eller noen av dem kan gå på natt, og ingenting i påstandene avgjør det. Kan ikke avgjøres kan føles som å gi opp, men når påstandene lar spørsmålet stå åpent, er det riktig svar.

En annen type oppgave gir deg betingelser om personer, tider eller steder og spør hva som følger: “Jakob har møtet sitt før Frida, og Frida er ikke sist.” Det er den samme evnen i en annen form. Du setter opp alle rekkefølgene betingelsene tillater, og sjekker om slutningen holder i alle.

Deduktiv og induktiv

Induksjon går motsatt vei. Du ser noen eksempler og slutter deg til en regel. Se på tallrekken 3, 6, 12, 24. De fleste ser med en gang at hvert tall er dobbelt så stort som det forrige, og gjetter at neste tall er 48. Det er en god slutning, men den er ikke sikker på samme måte, fordi en annen regel i prinsippet kan gi den samme begynnelsen.

Deduktive oppgaver går fra regler til en slutning som er sikker hvis reglene stemmer, og de straffer deg for å gjette og lese inn mer enn det som står. Induktive oppgaver går fra eksempler til en sannsynlig regel, som i tallrekker og figurmønstre, og de straffer deg for å henge deg opp i den første regelen du finner. Guiden om induktiv resonnering tar for seg den siden.

Mange tester blander begge. Politihøgskolen har for eksempel både en deduktiv og en induktiv test i opptaket, levert av Aon Assessment, og de tidsbegrensede testene der inneholder verken tall eller bokstaver. Mer på siden om testene ved Politihøgskolen.

Tester som måler deduktiv evne

Aon, tidligere cut-e, har to deltester de selv kaller deduktive. I gapChallenge (deduktiv-logisk tenkning, 6 minutter) studerer du et mønster i et rutenett og bruker logikk for å fylle den tomme ruten. I switchChallenge (deduktiv resonnering, 6 minutter) finner du ut hvilken firesifret rekkefølge som gir riktig resultat. Begge er korte, så fart betyr like mye som nøyaktighet. Siden om Aon-testene lister alle deltestene med Aons egne tider.

SHL Verify Interactive G+ måler deduktiv, induktiv og numerisk evne i én og samme test. Den tar 36 minutter, har høyst 24 spørsmål og tilpasser vanskelighetsgraden etter svarene dine. Du får én poengsum per evne pluss en samlet poengsum. SHL har også en egen test, Verify Interactive Deductive, på 18 minutter med høyst 12 spørsmål. Oppgavene er interaktive: I eksemplene SHL viser, drar du oppgaver inn i ledige tider i en travel dag, eller plasserer personer i en rangering ut fra hvem som står over hvem. Les mer på siden om SHL-testen.

Der folk mister poeng

• De bruker egen kunnskap. Står det at alle ledere jobber hjemmefra, godtar du det i oppgaven, selv om det ikke stemmer der du jobber.
• De blander “må stemme” og “kan stemme”. En slutning som passer med påstandene, følger ikke nødvendigvis av dem.
• De leser fort over de små ordene. Alle, noen, ingen og ikke endrer svaret. Noen betyr minst én og sier ingenting om resten.
• De snur en regel. “Alle A er B” betyr ikke “alle B er A”, som er feilen med Nora over.
• De bruker for lang tid på én oppgave. Aons deltester tar 6 minutter, så én treg oppgave koster deg flere andre.

Slik øver du

Øving gjør deg først og fremst raskere på formatet. I en metaanalyse av 50 studier gikk resultatene litt opp andre gang, og mest når samme type test kom tilbake. Noen målrettede økter kommer du langt med.

Start med leverandørenes eget materiale. SHL og Aon har begge øvingsoppgaver på nettsidene sine. Bruk deretter vår øving i deduktiv resonnering, som gir deg svaret og en forklaring rett etter hver oppgave. Vil du øve under tidspress, har Aon-øvingen logiske rutenett som i gapChallenge og omkastinger som i switchChallenge. Oppgavene våre er egne og etterligner oppgavetypene, og vi er ikke knyttet til SHL eller Aon.